Et barn

Et barn kan gi oss gleder og utfordringer, et barn gir oss betingelsesløs kjærlighet! Og vi gir det samme tilbake.....Uansett hvor utfordrende det kan være å ha omsorg for et barn så vil man alltid elske barnet sitt......Man vil komme i situasjoner som får fram hele følelsesspekteret i oss.....Man vil bli fortvilet, engstelig for og sint på barnet....Men man vil alltid elske sitt eget barn.....Man kan forakte både adferd og handlinger som barnet gjør feil, men barnet må igjennom det, akkurat som man gjorde selv som barn! Man må gi rom for prøving og feiling, men samtidig gi råd på veien slik at barnet får med seg litt av vår kompetanse på livet. Og gjennom å føle at man har gjort det man kan for at barnet skal få det grunnleggende for å bli mer selvstendig kan man gi mer slipp når barnet en gang skal ut i verden på egen hånd. Man kan ikke tviholde på barnet når barnet er klar for livet på egenhånd.....Men man kan være der allikevel......Jeg er her for deg kjære deg, ring meg hvis det er noe, jeg er glad i deg og kommer alltid til å være det......Og jeg skal gi deg armslag.....La deg erfare ting på egen hånd, slik jeg har gjort......Man skal ikke formane barna sine, spesielt ikke etter at de er store nok til å få mer ansvar selv.......Og har man krampaktig holdt barnet sitt i noe som man trodde var en trygg havn, noe man trodde var riktig men som barnet spesielt i utbryterfasen gir klart uttrykk for blir som å være fanget.....Da kan man få problemer med å hanskes med at barnet nå har blitt voksen......Man kan ikke gi barna sine en annen barndom enn den man har gitt de helt fra begynnelsen.....Og har man feilet så nytter det ikke å prøve å oppdra det når barnet faktisk er voksen......Det er for sent......Men man kan ta sjeen i en annen hånd å prøve å få en relasjon som fungerer til tross for at ting kanskje ikke alltid har vært som man selv ønsker at ting skulle være.........Man må bare innse at det å oppdra barnet som nå er voksen selv, det går ikke.....Det å oppdra barn er ikke lett, noen ganger gjør barn feil.....Og noen ganger er barn helt uregjerlige, umulige og  vanskelige å handskes med.......Men når barna gjør noe positivt så bør man fremheve det! Gi ros, respekt og annerkjennelse.......Gi de det grunnlaget de bør ha med seg i sitt videre liv! Gi de den tilliten de skal ha for å klare seg på egenhånd! Gi de det livet du selv ønsker deg! Gi de betingelsesløs kjærlighet, uansett alder, uansett feil og mangler, uansett hva.....Jeg vil alltid elske mine barn, uansett.....Og de skal alltid vite at de kan komme til meg med alt.......Og jeg vil være en som lytter selv om jeg kan bli sint og fortvilet over ting de har gjort eller adferd de har.....Men jeg vil også stille krav......Krav til de som kan få de til å forstå og få med seg noe av den kompetansen jeg selv har gjennom livet.......Men jeg vil ikke "kvele" de med innblanding, og jeg vil respektere deres ønsker når de en gang skal ut i livet på egenhånd......Selv om det kan bli tøft å se sitt barn ta egne avgjørelser uten meg som veileder, så har man ingen valg......Men man kan være en rådgiver og støtte på barnas premisser......Og det kan man være så lenge man lever......