Hvorfor

skal noen på død og liv hele tiden fremheve seg selv? Hvorfor må noen alltid stille krav til oppmerksomhet uten å tenke igjennom både hvordan de selv ter seg og hvordan de stjeler energi fra andre rundt seg? Hvorfor er det enkelte mennesker som ikke ser at de ikke får verken respekt eller kjærlighet ved å bare kreve hele tiden? Hvorfor er det sånn at enkelte mennesker aldri eller sjelden har tanker for andre enn seg selv, sine egne behov og følelser? Jeg tror at de menneskene som bare går rundt å tenker at det er alle andre det er noe feil med, andre er vanskelige.....Ja de har det ikke mye godt i all negativiteten.....De tenker negativt oftere enn det som er sundt.....De kommer til å få store problemer med relasjoner uansett hvilken arena de er på......De får også på sikt helseproblemer......Nei kjære dere......For å ha et lykkelig liv så må man ikke bare tenke negativt, man må prøve å vende det negative til noe positivt, ha evner til å se sine egne begrensninger og feil......Man kommer ingen vei med å være selvgod.......Man må også ha evnen til å si.....Du...Jeg er lei meg for dette......Beklager, jeg var ikke real mot deg, jeg tok en feil avgjørelse, jeg sa ting som ikke var noe hyggelig.....Kan du tilgi meg, kan vi starte på nytt......Hvis alle i denne verden kunne vært bedre på det å se seg selv, ta selvkritikk og samtidig at alle kan ha evnen til å tilgi......Ja da kommer man langt.....Å "valse" seg gjennom livet ved krav til andre som er urimelige og samtidig legge seg bak en maske av egoisme...Ja da blir man til slutt sittende alene.....Og vel er det greit å være litt alene, men ikke på bekostning av at man faktisk kunne vært mindre ensom hvis man hadde tenkt litt annerledes.......Ta vare på livet kjære medmennesker......Ta vare på de du er glad i, ta vare på deg selv, ha "baller" nok til å si at vet du.....Nå var jeg ikke real......Jeg vil ikke gå gjennom livet og bli husket som en egoist som få vil ha noe med å gjøre fordi jeg er så krevende og egoistisk.....Jeg vil ikke sitte alene på et sykehjem uten å få besøk av andre enn de som kommer kun av plikt men som samtidig helst vil slippe å være der.  Jeg vil gjerne få besøk av mennesker jeg betyr og har betydd noe for, jeg vil at mennesker jeg har en relasjon til vil komme til meg fordi jeg har gitt de glede og kjærlighet gjennom et langt liv......Jeg vil ikke kun få omsorg av mennesker som kun gir meg omsorg fordi at det faktisk er jobben deres.....Nei jeg vil ikke det, jeg vil leve livet mitt fyllt med kjærlighet, jeg vil leve livet med respekt for andre, gi mine kjære venner gode opplevelser, jeg vil at både venner og familie skal synes godt om meg! Men jeg vil også at mine venner og familie kan se alle sider ved meg og tilgi meg de gangene jeg ikke er real, sur, gretten what ever.......Jeg vil ikke sitte alene når jeg blir gammel, jeg vil ikke sitte der med all bitterheten å fortsatt tenke at....Det er alle andre som gjør feil......Jeg vil ikke det....Og det er mitt ansvar.....Og de menneskene som ikke vil være med på det......Ja de kan jeg ikke ha noen relasjon til hvis de kun ser seg selv.......Jeg kan tilgi, og jeg kan forstå at mennesker kan gjøre feil, ha dager som er leie, ha dager de er ureale og rimelig "uspiselige"......Men grunnen til at jeg kan det er fordi at noen av de menneskene kan si til meg at.....Du, i går var det ikke greit.....Kan du tilgi meg.......Mennesker som kan innrømme sine svakheter, og rette opp i det gale de har enten sagt eller gjort......Ja de kan jeg leve med......Men de som overhodet ikke har noen form for empati.....Nei......Beklager.....Livet mitt skal ikke kastes bort på mennesker som ikke kan innse at det de gjør skader andre, de tapper andre mennesker for energi ved bare å kreve og kreve.......Livet er for dyrebart......Livet skal ikke være fyllt av konflikter som ikke lar seg løse......Livet skal være gleder, men også sorger som gjør oss sterkere......Livet er det man gjør det til selv......Alle og enhver er sin egen lykkes smed på alle ulike arenaer i livet.......Livet er den gaven man selv gjør livet til......Ta vare på livet kjære dere, ta vare på det hver skapte dag, det kan være over på et øyeblikk og hva da? Skal man da bli husket for alt det negative? Kanskje ingen bryr seg.......Kanskje noen da gleder seg og ser på vår død som en lettelse......Fordi vi har oppført oss så urimelige gjennom hele vårt voksne liv at ingen en gang orker å ofre oss en tanke......Og sjelen vår? Hvor havner den mon tro? Og får vi fred med oss selv hvis vi  i hele vårt voksne liv har gått rundt å behandlet de fleste av våre bekjentskaper, slekt, venner som luft, gitt de kritikk hele tiden, kommandert og  bestandig vært den som skal ha rett til å gjøre, si, velge for andre selv om de er uenige? Nei....Man blir verken lykkelig i dette livet eller på andre siden.......Et tankekors.....Behandle alle som man vil bli behandlet selv er en god egenskap som ikke alle har dessverre....Men jeg vil velge å leve så godt jeg kan etter det! Hvorfor noen ikke vil eller klarer å se at de skaper seg et liv som er fyllt opp av konflikter på bakgrunn av at de ikke ser sine egne feil vet jeg ikke.....Jeg vet bare hva jeg selv vil bli oppfattet som, jeg vet bare selv hvem som har evnen til å tilgi meg de gangene jeg tråkker over streken og jeg vet at jeg kan lære av mine feil......Og jeg har stor terskel når det gjelder å tilgi....Men jeg kan ikke tilgi hver gang, jeg kan ikke la andre gi meg kun sorger hvis de ikke ser at de gjør livet mitt surt.......Og mennesker som ikke har evnen til å se dette de kan jeg ikke ha i livet mitt......Alle kan gjøre feil gang på gang....Det er mennesklig å feile, men det bør også være mennesklig å innrømme både ovenfor seg selv og andre at nå må man ta sjeen i en annen hånd, man må møte seg selv i døra og man må også sette de grenser for seg selv og andre som er nødvendig for et liv som er verdt å huske........Prøve å se det gode i mennesker i stedet for å kun se det negative.......Negativitet avler negativitet.....